hits

Jeg har aldri flt meg s lite verdt som i russetiden. Og det skremmer meg.

AV: Tina-Maria Krantz Andersen

Jeg har aldri flt meg s lite verdt som i russetiden. Og det skremmer meg.

I Norge har vi kommet forholdsvis langt nr det gjelder kvinners rettigheter. Vi har stemmerett, tjener ikke s mye mindre enn mannfolkene og vi kan bli statsministere (Hurra for Gro og Erna!).

Etter russetiden er jeg imidlertid redd for at alt dette ikke betyr s mye.

Grunnen til at jeg bekymrer meg over kvinners fremtid kommer av den usunne maktkulturen som vokser fram hos gutter under russetiden.
 



Russegutter med buss, vel merke. Disse guttene har ikke makt fra fr. N har de brukt tre r p jobbe og spare, eller ftt penger av pappa, s de kan kjpe en buss de skal bruke i 30 dager. Da har de makt.

De ber om tjenester, penger og bilder i bytte mot rulleplasser.

Det slo meg hvor mange likhetstrekk det er med Ludvig Holbergs komedie Jeppe p Bjerget. Jeppe er en stusslig, fattig kar som har det drlig og jobber for en Baron og kona, sistnevnte gir ham daglig pryl. En dag bestemmer Baronen og kona seg for at de skal spille Jeppe et puss. Jeppe drikker seg full og nr han vkner er det i senga til Baronen. Han tror han er kommet til et alternativt univers hvor han er baronen og han begynner snart oppfre seg like drlig og undertrykkende som Baronen selv, nettopp fordi han fr makt. 

Mange har diskutert det negative kvinnesynet i russesangene. Bde i media og p skolen. Er innholdet bare tull vi ikke skal ta alvorlig fordi russen liker provosere, eller er det noe i det som setter verdier vi har kjempet for mange r tilbake?

I Playboy 2017 er sangteksten: ? er du 13 er du med, nr du suger s g ned, ? spruter deg i trynet og sier samme det og ... hun danser som er hore. Lten Sjeiken 2015 av TIX og The Pssy Project kan tolkes oppfordre til voldtekt. Begge disse ltene har ftt massiv kritikk, og de er langt fra de eneste russeltene som trkker p kvinner. Disse sangene overfres til yngre generasjoner ? for hvor mange tolvringer er det ikke som hrer ltene og synger med?

Jeg er redd det kan vre med p delegge kvinnesynet til fremtidens menn, og det gjr ogs russeguttene mer gira p at det er innafor rakke ned p jenter.

En kveld i russetiden skulle jeg mte opp for rulle med en buss. Da jeg og venninnene mine og jeg mter opp, ser vi at det er rundt 30 jenter der. Vi fr beskjed om at det bare er ti plasser. En av gutta sier: Frste inntak starter n! Still opp i en rekke p gresset. 20 av 30 jenter stiller opp. Guttene tar fram lommelykter, gr fram og tilbake og lyser i ansiktene vre. Ned og ta push ups!, skriker en av dem. Vi trodde de tulla, men plutselig var tre jenter p bakken, mindrerige jenter, og tok armhevinger foran dem. Vi fulgte etter. Snu dere rundt og ta squats for oss! Der trakk jeg meg. Guttene filmet og koste seg mens jentene snudde seg villige for ta kneby. Jeg ble stum, men ringte etter hvert politiet. At disse guttene kunne ydmyke jenter slik, filme og kose seg med det, var ikke til fatte.

Det er ironisk at de samme guttene uken etter sitter byd over pulten med eksamensvakten i nakken, og m ta innover seg Ibsens kvinnesyn i teaterstykket Et dukkehjem fra 1879.

Nora forlater Helmer og barna fordi hun fler han ser p henne som en dukke i sitt hjem. Nr vi jenter gr inn i en russebuss s blir vi filledukker, marionettedukker  - og noen til og med sexdukker. Det er en tankevekker at Henrik Ibsen hadde et bedre kvinnesyn i 1879 enn russegutter i 2017. Ellers hper jeg at jenter der ute ikke vil la seg undertrykke p den mten.

Vi m st opp for oss selv, og ikke la oss ydmyke for noe s idiotisk som en rulleplass med de kuleste gutta.

Dette innlegget ble frst publisert hos Drammens Tidende.

Klrne vre dreper liv i havet



Gjesteinnlegg er skrevet av:

Ingun Grimstad Klepp,
forsker SIFO

Tone Skrdal Tobiasson,
redaktr i nicefashon.org

Den sjeldne hvalen som dde p Sotra er ikke det eneste dyret som sulter i hjel p grunn av plast.

Dyrs lidelse engasjerer forbrukere, srlig nr det er snakk om pelsdyrnring og ulv som tar sau. Men det virkelige store slaget om dyrs velferd er et sjslag. Det skulle en strandet hval til for pne ynene for det.

Syk hval hadde 30 plastposer i magen skriver Aftenposten, NRK Hordaland og alle de andre nyhetskanalene. Den dende, s dde hvalen, med dens makabre mageinnhold fylte spalter og skjermer. Forskerne som parterte den sjeldne hvalen fant over 30 plastposer i magen dens. Plasten hadde blokkert matinntaket og frte til at den sultet i hjel. I tillegg til plastposene fant de store mengder mindre plast, skalt mikroplast.

I havet pines fisk, skalldyr, hval og fugler til dde fordi de ikke kan vite at plast ikke er mat. Plasten i hvalen ble s tydelig fordi den synes p tv, men de sm plastpartiklene er like farlige. Og farligere fordi de spises ogs av de sm havdyrene, som igjen er mat for de store. Om ikke s mange r er det mer mikroplast i havene enn det er plankton.

Plast i veganske klr

Vi som jobber med forskning og formidling rundt klr og tekstiler, har lenge fulgt med p dyrevelferdsdiskusjonen. Srlig har vi ftt med oss den hjemlige debatten hvor ulv og ullens leverandr, sauen, ettes opp mot hverandre. Internasjonalt angripes ullproduksjon gjennom fokus p dyremishandling under klipping og mulesing, en behandling mot ddelig angrep av innsekter som frer med smerte for sauen.

Resultatet er at dyrevernsorganisasjoner og Hollywood-kjendiser ber oss kle oss i "vegansk ull", som jo er plast, i form av polyester eller akryl.

Dette er hvor klrne vre frer til at dyr lider i stor stil. Det at du og jeg vasker syntetiske klr i vaskemaskinen er den store bidragsyteren.

Verdens raskest voksende miljproblem

Da vi frst skrev om dette i det internasjonale tidsskriftet EcoTextile News i august 2015, var verden s vidt begynt vkne opp til det forskere n kaller verdens raskest voksende miljproblem. Da var ogs forskningen ? srlig p mikrofibre ? mangelfull og sprikende.

Hvem skulle f ansvaret tredd ned over hodene sine? For mikroplast ble bildekk raskt avslrt som den strste synderen. I Norge viste det seg at kunstgressbaner seilet opp som en annen storsynder.

Men at syntetiske tekstiler skulle vise seg vre en stor og viktig bidragsyter til problemet gjennom hyppig vask og skalt shedding, eller flassing av mikrofibre som ikke brytes ned, tok bransjen helt p sengen.

Vrt klesforbruk sprer mikroplast

Vidar Helgesen, som i den siste tiden har vrt lite populr hos sauebnder, kan muligens n f breket seg til en mer positiv innstilling fra ull-leverandrene. Dette er det ekte havmonsteret, sa han p NRK og la til at det ikke skulle s veldig mange nyhetssaker om plast i sjmat til fr den nringen vi n setter vr lit til, er i alvorlig krise.

I siste utgave av EcoTextile News viet magasinet seks hele sider til temaet. Blant annet har Patagonia kommet med en rapport som viser at vrt klesforbruk forverrer mikroplastproblemet betraktelig. En by med 100,000 innbyggere slipper ut mellom 9 og 110 kilo mikrofibre daglig gjennom avlpsrrene, iflge denne studien. Andre studier har funnet at mens mikroplasten man finner i skalldyr i for eksempel Indonesia er fra plastavfall, er den man finner i USA i hovedsak fra mikrofibre.

Vi kan anta at norske vaskevaner likner mer p de amerikanske enn de indonesiske. Nr Patagonia studien fant at en enkelt polyester fleecejakke kan avstedkomme 250 000 mikrofibre pr vask, er det alvor.

P tide rope Ulv!

I Norge har myndighetene ogs utredet dette, og det er snakk om flere tiltak. For de syntetiske tekstilene er det filter i vaskemaskinene som anses som det mest realistiske tiltaket. Et tiltak som det vil ta revis f p plass. Filteret m frst utvikles og deretter produseres og monteres, om dette da kan gjres p gamle maskiner er et pent sprsml.

Har vi tid til vente? Iflge EcoTextile News er tilsiget av mikroplast fra tekstiler over fem ganger s hyt som fra kosmetikk. S her snakker vi ikke drper i havet. Nr man i tillegg finner at mikrofibrene inneholder bromerte flammehemmere og flere andre farlige kjemiske forbindelser, s er det p tide rope Ulv! Ulv!.

Dette kan du gjre for havdyrene

Det som skjer under havoverflaten er ofte mye vanskeligere f ye p enn det som er over, og i sjen seigpines dyrene over lang, lang tid.  Det gjelder ikke bare de store ansamlingene av plast og hvordan sjeldne hvaltyper og sjfugl sulter i hjel, men ogs skalldyr og fisk lider.

Og vi er i ferd med plastifisere matkjeden vr. Vi vet lite om hva plast som fiskemat gjr med fisk og sjmat som menneskefde, og like lite om hvordan nringskjedene i havet vil pvirkes.

S dyrs lidelse kan komme til koste oss dyrt, om vi ikke tar vare p livet i havet. Og du kan starte med deg selv.

Slutt vaske syntetiske tekstiler inntil et filter i vaskemaskinene er p plass. Eller erstatt plastklrne dine med noe som ikke trengs vaskes srlig ofte fordi det rett og slett ikke lukter. Plukk opp plastsppel der du mtte finne det, og begrens bruken av dette oljebaserte materialet mest mulig. Bde som emballasje p kroppen din og som emballasje ellers.

Debattinnlegget var frst publisert hos forskning.no

Alle snakker om Meg Ryans ansikt. Slutt med det



Er dette deg, Meg? Hva skjedde med ansiktet ditt, Meg Ryan? Meg Ryan sjokkerer med distinkt annerledes ansikt p Tony Awards.

Alts. Saken er at Meg Ryan mandag delte ut en pris under rets Tony Awards -  Broadways teaterpriser i New York. Det gjorde hun i en n sjelden offentlig opptreden. De siste rene har hun nesten vrt helt fravrende fra rampelyset fordi hun har jobbet som produsent og regissr.

Og alts - sjokk - Meg Ryan (n 54 r gammel) ser ikke ut som hun gjorde da hun spilte i Da Harry mtte Sally.

For de uinnvidde s var det i 1989. Ryan var 28 r gammel.

I fjor skapte Renee Zellwegers ansikt store overskrifter da hun dukket frem nesten fra glemselen (og fr hun igjen tok fatt p Bridget Jones baby).

- Jeg har vel blitt eldre da, kommenterte hun.

Etter mandagens opptreden, var det mange p Twitter som undret seg over Meg Ryans utseende. Blant annet denne herren:



 

(N kjenner jeg ikke Alex, men jeg er ganske sikker p at han ikke fremdeles ser ut som han gjorde som 28-ring. Hvem gjr vel det?)

Twitter-trollene fikk forvrig svar p tiltale fra en rekke skribenter.

- Ta dere sammen, internett. Vi skal alle d, skriver ScaryMommy.

- Kjre Gud, hva har skjedd med Meg Ryans fjes? Mitt svar - hvem bryr seg, skriver Huffington Post.

- Kritikken mot Meg Ryan avdekker et problem som ikke blir mindre, skriver HelloGiggles.

Javisst fremstr Ryan ganske s rynkefri. Og mye av diskusjonen dreier seg nettopp om mulige inngrep Ryan eventuelt har gjort med sitt ansikt.(Da legger vi til side det penbare som flere amerikanske medier ppeker - mens Tony-utdelingen, og landet ellers, holdt Orlando-tragedien hyt hevet, diskuterte internett Meg Ryans ansikt)

Vi kan vel driste oss til tenke at her har Ryan muligens glattet og fikset litt. Men hadde hun fremsttt som en normalt, rynkete kvinne i kraft av sine 54 r, skal jeg vedde p at det ogs hadde skapt oppmerksomhet. Bde positivt, men ogs ganske negativt (N, se s gammel hu har blitt).

Problemet er ikke at Ryan og flere andre skuespillere i hennes alder har fikset p utseendet, det fr st for deres egen regning. Problemet er at vi ved sammenlikne med hvordan de s ut for 30, eller den saks skyld, 15 r siden, indirekte forlanger at de skal leve opp til en helt fiksert standard vi ikke klarer leve opp til selv.

Meg Ryan var hele verdens romantiske kvinneideal. Og slike idealer er evigunge. Dessverre aldres kvinnen Meg Ryan p lik linje med oss andre.



 

Overskrifter om hvor sjokkert man er over Ryans ansikt bekrefter bare hvorfor stadig flere hollywood-kvinner ser mer ut som dukker enn kvinner med et levd liv. Dette gjelder ogs hollywood-menn, selv om de ikke helt sliter med de samme forventningene. Det er dog ikke s lenge siden en britisk tabloid lurte p hvor 55 r gamle Hugh Grant hadde gjemt den flate magen fra Fire bryllup og en gravferd.

Plastisk kirurgi er ikke lenger en nyhet, ikke her hjemme og i hvert fall ikke i Hollywood.. Det vi derimot digger raljere om er nr folk tar slike operative grep ett skritt for langt eller kirurgien generelt har vrt mislykket.

 Personlig blir jeg bare lei meg nr 25 r gamle kvinner gr for botox i panna for se mindre stressa ut og bli kvitt sinnarynka. Men nr det skrives side opp og side ned om hvordan samfunnet og media m forhindre kropps- og skjnnhetspress, og man samtidig raljerer over at en 54-ring ser eldre ut enn hun gjorde i sin ungdom, er det det siste som fester seg.

Det er som den ene negative kommentaren blant de 100 positive. Det er den du husker.

S tilbake til Hva skjedde med ansiktet ditt, Meg Ryan?  Bryr du deg, egentlig?

- Vibeke

MGP-svaret er enkelt, og ganske s unisont, pyntet i paljetter





Nr ble det ndvendig at alt m vre s innmari viktig for at det skal gjres eller brukes penger p? Og hvordan mler man viktighet? M en viss andel av befolkningen kunne ramse opp siste ti rs vinnere, eller finnes det andre kriterier for om MGP kan vre relevant og underholdende likevel? Og det er da helt naturlig heie p sine egne - om det er en sport- eller musikkonkurranse?

Leif Gjerstad skriver i sitt blogginnlegg Den store MGP-blffen at han i stedet for f med seg MGP-semifinalen torsdag kveld, sitter p Camp Nou i Barcelona og ser Bruce Springsteen & The E. Street Band, noe han ikke er lei seg for.

Derimot er han lei medienes overdrevne interesse for og dekning av en konkurranse som utspilte sin rolle for noen tir siden. Lei haussing av norske artister (jada, sikkert like ille i andre land) og deres vinnersjanser. Lei norske MGP-journalisters halleluja-rop om alle drer en god plassering pner p det internasjonale markedet.

Trine Stalsberg

Det er jo godt for Gjerstad at han slapp vre i Stockholm og overvre semifinalen da, det er en av de fine tingene med at man har kulturelle valgmuligheter.

Men det er merkelig pst at norske musikkjournalister samlet lovpriser MGP og dens betydning for artistene som deltar. Norsk presse har da flere ganger poengtert bde (den manglende) kvaliteten, pengebruken og eventuelt hvordan musikkonkurransen har vrt med p gi artister en evigvarende merkelapp som MGP-artisten, ergo en som ikke fr eller fortjener like mye kred som en annen artist.

Nr det gjelder norske redaksjoners prioriteringer i nedskjringstider, s sier han ikke selv noe om hva han mener br prioriteres. Hvorvidt MGP er for dyrt eller er utdatert kan diskuteres, men at de fleste redaksjoner fremdeles velger ikke fullstendig ignorere verdens strste TV-sending og Europas mest samlende begivenhet, kan vel ikke sies vre merkelig.

Det er ogs smtt ironisk at Gjerstad velger trekke frem at han er p Springsteen-konsert p Camp Nou. Dersom det er noen norsk musikkmedia hauser opp, er det 66-ringen fra New Jersey. At han i tillegg befant seg p en fotballstadion som blant annet er kjent som arena for Champions League-kamper, er ogs interessant. Det finnes norske sportsjournalister som ikke bryr seg katta om fotball eller CL (de skriver om andre sportsgrener, ja), men ut fra dekningen m man vel i tilfelle pst at norske sportsjournalister samlet hauser opp betydningen av fotballen. Det er garantert mange som er lei av det ogs.

I den sammenheng og dersom det er en mlestokk for viktighetsgrad: Det er vel neppe s mange som kan ramse opp siste ti rs vinner i CL heller? Men er det ndvendig, for forsvare at man skriver om det? Underholdning er jo nettopp underholdning, ikke noe man m pugge til en eksamen.

Hvis man vil ha et svar p hvorfor MGP er bra eller utdatert, s spr fansen (som det er mange av, ogs utenfor Europas grenser). Svaret er enkelt, og ganske s unisont, pyntet i paljetter eller ei: MGP er med p samle kulturer og tradisjoner p kryss av politisk ststed, og fellesskapet formidles gjennom musikk.

Nei, det er ikke ndvendigvis blodig alvor og politikk p ministerniv, men det er vel heller ikke ndvendig at underholdning m vre. At man ikke tar det s hytidelig eller kaster p seg en dress for rapportere (igjen kan man vise til nevnte CL og kommentatorene i studio), betyr ikke at det er av mindre betydning? Eller mindre underholdende.

Det finnes flere betimelige sprsml som kan og br stilles ved MGP. Pengebruken er definitivt et av dem, enn s lenge flere av deltakerlandene tydelig ikke har rd til vre med p moroa. Men at Gjerstad personlig er lei den kollektive opphausing og halleluja-rop, er mindre interessant, enn s lenge det faktisk ikke er tilfelle.

Trine Stalsberg

En sunn kropp er en fin kropp

Side2-journalist Kjersti mener:

P tirsdag skrev vi om amerikanske Tess, som nylig signerte modellkontrakt med MiLK Model Management. Tess er en amerikansk strrelse 22, som tilsvarer en norsk strrelse 52. Aldri fr har en kvinne av hennes strrelse ftt modellkontrakt med et s stort byr, og det er ingen tvil om at Tess har all grunn til vre stolt.

Jeg skal rlig innrmme at jeg synes det var vanskelig skrive artikkelen om Tess. P en side s tenker jeg at det er supert at Tess beviser at modellyrket faktisk kan vre for alle, og jeg synes forvrig at hun har like mye p catwalken gjre som en size zero-modell.

Samtidig s kunne jeg ikke la vre stille meg selv sprsmlet: Snn rent helsemessig, er det egentlig s mye bedre vre en strrelse 52 enn vre en size zero?



En av fem voksne har fedme

For Tess ble hyllet p en mte vi aldri ville hyllet en size zero-jente. Kvinner verden over heiet p henne, mens jeg satt i sofakroken tirsdag kveld med en flelse av at dette blir feil.

Klart det er positivt med en motvekt til det anorektiske. Klart det er fint se at store jenter ogs kan vre glade i kroppen sin, og klart det er fint se noe annet enn radmagre og tilsynelatende utsulta jenter p catwalken.

Men vre en strrelse 52 er ikke sunt! Folkehelserapporten 2014 forteller oss at overvekt og fedme har kt de siste rene. n av fem voksne har fedme, alts en BMI p over 30. Samtidig har ett av seks barn overvekt (BMI mellom 25-25,9) eller fedme.

Vi vet at overvekt og fedme er farlig. Det ker risikoen for type 2-diabetes og en rekke andre kroniske sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, slitasjegikt og visse typer kreft.

En sunn kropp

Likevel hyller vi Tess, som mest sannsynlig har en BMI p langt over 30. Hvorfor gjr vi det?

Det jeg stadig kommer tilbake til er: Hvor er de normalvektige jentene? Hvorfor m alt vre s ekstremt?

Jeg synes ikke at en strrelse 52 er et godt forbilde. Jeg vil ha nye forbilder. Jeg vil se jenter som er sunne, friske og glade i kroppen sin. Det er de jeg vil se p catwalken! Og en sunn kropp kan vre s mangt, men det innebrer at man tar vare p helsa si. Vi er alle forskjellige, og n m vi snart bli enige om at det er bra!

Vr egen fiende

Jeg kjenner jeg har ftt s nok. Jeg er s drittlei av definere hva som er normalt, fordi det normale br vre ha en sunn og frisk kropp - ikke vre en viss strrelse.

Jeg er s lei av se meg rundt p stranda tenke at faen, jeg skulle trent litt hardere i r. For jeg gjr det jeg ogs. Vi jenter er vr egen fiende. Det beviser vi om og om igjen. Det beviste venninna mi og jeg da vi var p stranda i fjor sommer. Plutselig sier hun til meg: Jeg skulle nske jeg hadde snn mage som deg. Jeg lo hyt, fordi jeg l akkurat tenkte at jeg hadde gjort hva som helst for f ben som hennes.

Og her skal Tess f ros av meg. Hun skal f ros for ha startet kampanjen #EffYourBeautyStandards, som handler om akkurat dette: vre fornyd med seg selv. Der har vi alle mye lre.

Kjersti Westeng - journalist i Side2.

Side2-journalist og ernringsfaglig rdgiver Silje mener:

Personlig s synes jeg det er s enormt stort kroppsfokus i dagens samfunn at det i seg selv er helsefarlig. n ting er at det er fysisk helsemessig ugunstig vre bde for "tynn" og for "tykk", men hva med hvordan dette pvirker oss psykisk? Jeg blir sliten og er drittlei av alle sprsml og svar om hva slags diett man br g p, hvilke treningsvelser som gir deg sprettrumpe, wannabe-eksperter uten noen som helst form for utdannelse og evne til sette ting i strre perspektiv, hvilke modeller som er "riktige" forbilder og alt som skal sunnifiseres 24/7 (Jo, du kan fint spise en pizza uten at den er laget av blomklbunn uten at det klassifiserer deg som "usunn"....). Nei, det er ikke helsemessig forsvarlig veie for lite, og det er heller ikke helsemessig forsvarlig veie for mye - dette er noe de fleste vet. Det er heller ikke helsemessig forsvarlig stadig g rundt tenke p hva man skal spise, hvordan man skal trene, hvordan man skal g ned i vekt eller hvordan man skal oppn "drmmekroppen". For min del hres det bare jvlig slitsomt ut.

For hva er vel egentlig drmmekroppen og hvordan definerer man egentlig drmmekroppen? Min mening er at en drmmekropp ikke handler om hvordan man direkte spiser, trener, hva slags klr man gr i eller hvordan man ser ut. For meg handler det om at man skal vre fornyd og ikke minst finne hva slags livsstil som passer deg, din tilvrelse, din hverdag og din kropp. Dere har hrt det fr, men jeg ppeker det igjen: Er man fornyd p innsiden s skinner dette ogs gjennom p utsiden. For meg handler det mer om selvtillit og mestringsflelse.

Silje Bjrnstad - journalist i Side2 og ernringsfaglig rdgiver.

Folk ser forskjellige ut av forskjellige grunner. For eksempel s vil hyde, bredde, fettprosent og s videre variere avhengig av hva man nsker, mlsettinger, kosthold og ikke minst eventuelle sykdommer som kan pvirke kroppens utseende. Uansett s hjelper det lite dmme andre utifra hvordan man ser ut. Hvorfor er det s vanskelig godta at vi er ulike, at vi har ulike drmmer, ml og nsker? Hvorfor er det et s tilsynelatende umettelig fokus p kropp og utseendet nr vi n i 2015 sitter igjen med s enormt mye kunnskap som sier at kroppen og dens funksjoner er mye mer komplisert enn bare fettprosent og vekttall?

Selv er jeg veldig opptatt av alltid prve fokusere p det positive slik at jeg hele tiden har mest positiv energi i kroppen. Har jeg for eksempel en drlig dag p trening s klapper jeg meg selv p skulderen for at jeg i det hele tatt tok turen. Er jeg i bursdagsselskap der det ble litt mer kake enn det som kanskje var planlagt s tenker jeg "Yes, dette gir ekstra trykk p neste treningskt" eller "Ah, glad jeg smakte p den kaka, ellers s hadde jeg sikkert ligget hele natta og lurt p hvordan den smakte" (jeg er matvrak ;) ). Har jeg en drlig dag p jobb s tenker jeg p hvor heldig jeg er som i det hele tatt har en jobb, et godt arbeidsmilj og herlige kollegaer g til. Har jeg av en eller annen grunn en slapp dag hjemme p sofaen der jeg fler at jeg ikke orker noen ting, s setter jeg p musikk p full guffe og bare shaker rundt i leiligheten, rett og slett fordi det bare gir meg en god flelse og positiv energi.

Derfor finnes det ikke ett fasitsvar p hva som er riktig for alle. For min del handler det om livsglede og SUNN OG GOD HELSE. I tillegg til matglede og treningsglede handler det ogs om mentalt og sosialt velvre, kroppens evne til respondere p stressfaktorer og utfordringer, restitusjon og balanse.

S ta et dypt ndedrag, hold pusten i ett sekund og pust rolig ut. Det er du som definerer DEG, og det er bare du som kan bli den beste utgaven av deg selv - uansett form og strrelse.

Blandabrus, gel og Baby Spice i trer - slik feiret vi bursdag fr



Saken om Alex (5) som ikke dukket opp i bursdag og fikk regning med hjem har engasjert. Noen mener det var helt p trynet, andre synes det var helt p sin plass bli fakturert for en bursdag man tross alt hadde sagt man skulle komme i.

Jeg vet jammen ikke helt hva jeg skal mene. Det frste jeg tenkte var: Jss, du skulle feire bursdag p et skisenter? Er du ikke fem r?

Hva skjedde med sette grisen p halen? Eller sjokoladekake med nonstop p? Hva med skattejakt i kjelleren? Eller badminton i hagen?

Er ikke et glass Cola/Fanta-blandabrus i kjkkenglass det beste p jord mer?

Det virker kanskje ikke snn. For n er det temabursdager som gjelder, med Spiderman-kake og cupcakes. Eller karneval, tryllekunstnere og aktivitetsbursdager. Jeg forstr ikke hva som har skjedd.

Fisketur og Sporty Spice

N skal du hre hvordan vi feiret bursdag da jeg gikk p barneskolen. Og ja, det er 20 r siden. Men barn er vel barn i dag ogs?

For det frste: Jeg ble aldri spurt hvordan jeg ville feire bursdagen min. Det hendte vel at mamma spurte hvilken smak jeg ville ha p geleen, men der stoppet det. Det ble barnebursdag med sjokoladekake, kanelboller og brus - og alle jentene i klassen var invitert. Etter maten festet mamma et teppe foran soveromsdra til lillesstera mi, ogs sto vi p andre siden med fiskestang og dro opp sm gaver.

Jeg har bursdag i juli, s det hendte vi lekte ute i hagen. Da hoppet vi paradis, lekte gjemsel og danset til Spice Girls p verandaen. Det hendte noen begynte grine fordi de mtte vre Sporty Spice nr de egentlig ville vre Baby Spice, men da ga mamma oss en ekstra pinneis ogs ble det jammen stille.

Blandabrus og glansbilder

De aller kuleste feiret bursdagen sin p McDonalds. Jeg husker at alle synes det var s tft, fordi da fikk man leke i lekerommet og spise McFlurry til dessert.

Men jeg husker ikke s mye fra de McDonalds-bursdagene i dag.

Det jeg husker er at vi s skrekkfilm i stua til Julie (mest fordi jeg egentlig ikke fikk lov til det). Og at vi allerede p skolen samme dag hadde diskutere hvilken brus vi skulle blande. Cola og Fanta? Sprite og Cola? Eller skulle vi vre helt crazy og blande Ingefrl og Solo? Ogs husker jeg at vi lekte geleleken, men bare nr de voksne ikke s oss. Da plasserte vi sugerr i vaniljesausen og sugde i oss alt sammen. Det ble et voldsomt sl, ogs kjeftet mammaen til Kristine litt p oss fordi vi skulle oppfre oss rundt bordet.

Alle hadde med gaver, og det aller gyeste var f glansbilder, POG-brikker eller fine viskelr. Man trengte aldri sette noen grense for hvor mye penger man brukte p gaver, det sa seg gjerne selv. Det vanligste var teipe to 20-kroninger og en 10-er til et bursdagskort, eller slenge en 50-lapp i en konvolutt med teksten: GRATULERER MED DAGEN. HILSEN KJERSTI

Ingen foreldre

Jeg var egentlig en ukul bursdagsger. For det frste var jeg redd for g p do alene, s mamma mtte ringe p forhnd for si ifra til foreldrene om at Kjersti kommer bort til deg nr hun m p do, ogs er det fint om du venter utenfor til hun er ferdig. Ogs ga jeg bare bort kjedelige bker i gave. Det var ingen som nsket seg bker, men mamma synes det var den fineste gaven gi bort, s da ble det snn. Og etter den ene skrekkfilmen hos Julie ville jeg aldri se noe skummelt p TV igjen.

Men jeg gikk alltid alene i bursdag. Med pensko og den dustete boka i en liten plastpose. For tanken p at mamma eller pappa skulle vre med var langt verre enn mtte flges p do av mamma'n til Kristine. Absolutt INGEN hadde med foreldrene sine i bursdag. Det ville vrt helt vanvittig flaut og ukult.

I dag blir foreldrene mer enn gjerne med. S kan de voksne ha et lite kaffeslabras mens barna leker seg. Kjempehyggelig.

Jeg skjnner at ting har forandret seg. Men den dagen jeg eventuelt skal arrangere barnebursdag for mine egne barn s tror jeg jammen jeg drar fram det gamle lakenet og fiskestanga likevel. Og sjokoladekaka fra TORO er heldigvis kjempegod.

Klem fra Kjersti (som heldigvis er en relativt kul bursdagsger n)

7 TING DU M UNNG I JULA


(Foto: Bulls)


Her gikk vi alts rundt i den villfarelsen at jula bare var kos og glede, mens vi nynnet muntert p "Let it snow, let it snow, let it snow".

S viser det seg at vi har nynnet oss inn p et minefelt!

Jula handler ikke om blafrende stearinlys, sndekte jorder og lubne dompaper som spiser seg mette i gyllengule kornnek. Jula er et regime, s strengt, s vanskelig og s betent, at vi blir helt skjelvne.

Daglig leser vi saker om alt vi m unng, alt vi IKKE m gjre. Folk blir sttt, sret. frustrert og sinte. Og mens nynningen vr forstummer - og mest av alt minner om sm, forskremte klynk, har vi laget en liste over alt du m unng for ikke bli til byrde for noen i hytiden som kommer.

1. ALKOHOL

Daglig inn mot jul kommer det p trykk kronikker og kommentarer hvor folk frder over drikkepress, fulle kollegaer eller familiemedlemmer - og et generelt overforbruk av alkohol, som penbart har gjort det uutholdelig for vanlige folk bevege seg utendrs i advents- og juletida. Og vi som uvitende har gledet oss over den gode champagnen eller den fyldige Baroloen. Fnist med rde roser i kinnene og ledd bde hyt og lenge (og upassende viste det seg). Lite visste vi vel at vi var en slik byrde for alle rundt oss. Nei, kork igjen champagnen, jo fr jo heller. Avholds is the new black!


(Foto: Bulls)


2. RIBBE

"Vi m da kunne feire jul uten spise 6000 tonn ribbe", skrek overskriften mot oss. Herregud, vi som hadde tenkt kose oss med et lite stykke gyllen, sprstekt ribbe med mammas hjemmelagde surkl til. Ogs viser det seg at vi egentlig har frtset i TONNEVIS av fett. Utsagnet kom opprinnelig fra skribent Somar Al Naher i en kronikk i svenske Aftonbladet,men saken ble delt titusenvis av ganger, og konklusjonen var visst at ribbe var ekkelt. S det er bare stille seg i tofu-k.


(Foto: Bulls)


3. JULETRE

Tilsynelatende en uskyldig festpyntet gran. I virkeligheten en potensiell ddsfelle. Juletreet frigjr nemlig irritanter og kan vre en yngleplass for muggsopp og annet snusk. Hvis du absolutt M ha tre, kan du kjpe et plastikktre.


(Foto: Bulls)


4. JULEBLOMSTER

Hadde du tenkt pynte med julestjerner? Glem det! Julegleder, svibler, liljer eller tulipaner, sier du? Svaret er NEI. Du kan i verste fall ta livet av allergikerne rundt deg. Men forvil ikke, det finnes ufarlige alternativer ogs - hva med en festlig julekaktus?

5. KALORIER

Hadde du tenkt frtse i jula, sier du? Skam deg! Det er ingen grunn til legge bort mlebndet selv om det er jul, og overalt kan du finne hjelpsomme tips, slik at du ikke trenger mte p jobb 5. januar, som en uattraktiv tjukkas (Gud, forby!).


(Foto: Bulls)


6. RKELSE

Mange liker duften av rkelse i frjulstiden. Men visste du at lukten av rkelse kan gi pusteproblemer og allergiske reaksjoner som hoste og kle i nese og yne. Det beste er f sterilisert huset s fort som mulig, slik at du ikke ved et uhell tar livet av tante Magda.

7. PEISKOS

Ingenting er som sitte foran peisen med en kopp varm glgg og en god bok tenker du kanskje? Vel, du m gjerne sitte foran peisen, men for Guds skyld, ikke sett fyr p noe der inne. Da blir nemlig inneklimaet forurenset og du kan pfre deg selv og familien bde astma, neseplager og sre yne. Bjrkeved som oppbevares inne i huset, kan ogs gi allergiske reaksjoner, s kast ut den koselige vedkassa - jo fr jo heller.

God jul!

Nr det aller svarteste blir noe fint

I gr sovnet en 24 r gammel jente fra Erfjord inn med famililen rund seg. Hun het Siv Anette. Hun hadde hatt kreft i tte r.

Det som gjr Siv Anettes historie spesiell er at hun gjennom bloggen sin sivanette.blogg.no har latt alle som ville f ta del i livet, familien, sykdommen , opp- og nedturer, hp og fortvilelse. Siden 2010 har hun opptil flere ganger i uken latt leserne av bloggen f komme helt inn.

Hun skrev om redsel, hp, sorg og latter - og bestandig med denne livsgleden og positiviteten. Bare en snau mned fr hun dde dedikerte hun et innlegg til faren sin p farsdagen.

- Det finnes nemlig ingen som deg, ingen som er s snill, god, omsorgsfull, alltid med et trstende ord i bakhnd, skrev hun om pappaen sin.

Men den 15. november kom den siste oppdateringen fra Siv Anette selv. Hun hadde akkurat ftt vite at det var oppdaget ny svulst i armen, og hun skulle i gang med mer strlebehandling. Allikevel var tonen i innlegget positiv. Hun hadde ikke feber og skulle f reise hjemtil Erfjord i helgen.



S ble det stille.

Men i gr kom en ny oppdatering. Fra mor og far og ssknene Karoline og Amund.

Jeg kan ikke engang forestille meg den bunnlse sorgen de m fle. Men allikevel fant de styrke nok til skrive de varmeste, vakreste minneord om datteren og ssteren sin, som bare ble 24 r.

De deler sorgen sin med alle som har heiet p Siv Anette. Og bloggen gr som en farsott i sosiale medier. Folk leser, deler, liker og kommenterer. Mange grter ogs helt sikkert. Fordi det er s uendelig trist. Men ogs fordi det oppe i det bunnlse mrket er veldig, veldig fint.

S raust og varmt, inkluderende og rrende.

Og mange velger gjre som Siv Anette og familien, og slippe folk inn p sykdom og sorg. Rive ned tabuene, vise livet slik det er, skjrt og vakkert, brutalt og urettferdig.

Da Regine Stokke, som ble kjent gjennom blogge Regine Stokke - Face Your Fear, dde av kreft bare 18 r gammel, delte familien sorgen sin i sosiale medier. Gunhild og Petter Stordalen mottok massiv sttte etter ha fortalt om Gunhilds livstruende sykdom.

Sorg og sykdom er ikke lenger en byrde vi trenger bre alene.

Livet i sosiale medier fr ofte kritikk for vre filtret og rosamalt - men jammen kan det vre rystende rlig ogs.

Den 16. desember begraves Siv Anette. P bloggen har familien invitert alle som vil.

Hvil i fred Siv Anette - og de varmeste tanker til familen din.

Takk for alt dere har delt med oss.

- Ingeborg og alle p Side2 -

Norges nye superpar



Tronen har egentlig vrt ledig en stund. Helt siden Tone og Aksel faktisk. Tomrommet har vrt stort! Kjendisfloraen har trengt et "superpar". Vre egne Kim og Kanye. Og for all del uten Farmen-prefiks.

Noe folkelig og litt glamorst. Noen vi kan elske og se opp til, og skrive spaltemeter etter spaltemeter om! Vi trenger det!

Det har vrt noen tillp, men ingen par har vippet oss helt av pinnen - fr n! Som den gulljenta Therese Johaug er, har hun nemlig hrt vre bnner!

Vi kan godt innrmme at vi ikke hadde hrt om roer Nils Jacob Hoff fr. Men alts - han ser jo ut som lillebroren til Legolas! Tusen takk for at du lftet ham opp og fram i lyset, Therese! Vi er klare til omfavne dere!

Nils Jacob Hoff er i seg selv en riktig solskinnshistorie. Han er mobbeofferet, som slo tilbake - ble en av Norges aller beste roere - og n har han kapret skiprinsessa hele Norge elsker. Han er jo en ekte Espen Askeladd! Det kan ikke bli bedre. Tabloid-fingrene mine dirrer av begeistring! Og nevnte vi hvor pen han er?



Therese og Nils Jacob har alt vi elsker! De er unge, vakre, sympatiske, talentfulle og folkelige!

Rydd forsidene - there's a new couple in town!