hits

februar 2017

Klrne vre dreper liv i havet



Gjesteinnlegg er skrevet av:

Ingun Grimstad Klepp,
forsker SIFO

Tone Skrdal Tobiasson,
redaktr i nicefashon.org

Den sjeldne hvalen som dde p Sotra er ikke det eneste dyret som sulter i hjel p grunn av plast.

Dyrs lidelse engasjerer forbrukere, srlig nr det er snakk om pelsdyrnring og ulv som tar sau. Men det virkelige store slaget om dyrs velferd er et sjslag. Det skulle en strandet hval til for pne ynene for det.

Syk hval hadde 30 plastposer i magen skriver Aftenposten, NRK Hordaland og alle de andre nyhetskanalene. Den dende, s dde hvalen, med dens makabre mageinnhold fylte spalter og skjermer. Forskerne som parterte den sjeldne hvalen fant over 30 plastposer i magen dens. Plasten hadde blokkert matinntaket og frte til at den sultet i hjel. I tillegg til plastposene fant de store mengder mindre plast, skalt mikroplast.

I havet pines fisk, skalldyr, hval og fugler til dde fordi de ikke kan vite at plast ikke er mat. Plasten i hvalen ble s tydelig fordi den synes p tv, men de sm plastpartiklene er like farlige. Og farligere fordi de spises ogs av de sm havdyrene, som igjen er mat for de store. Om ikke s mange r er det mer mikroplast i havene enn det er plankton.

Plast i veganske klr

Vi som jobber med forskning og formidling rundt klr og tekstiler, har lenge fulgt med p dyrevelferdsdiskusjonen. Srlig har vi ftt med oss den hjemlige debatten hvor ulv og ullens leverandr, sauen, ettes opp mot hverandre. Internasjonalt angripes ullproduksjon gjennom fokus p dyremishandling under klipping og mulesing, en behandling mot ddelig angrep av innsekter som frer med smerte for sauen.

Resultatet er at dyrevernsorganisasjoner og Hollywood-kjendiser ber oss kle oss i "vegansk ull", som jo er plast, i form av polyester eller akryl.

Dette er hvor klrne vre frer til at dyr lider i stor stil. Det at du og jeg vasker syntetiske klr i vaskemaskinen er den store bidragsyteren.

Verdens raskest voksende miljproblem

Da vi frst skrev om dette i det internasjonale tidsskriftet EcoTextile News i august 2015, var verden s vidt begynt vkne opp til det forskere n kaller verdens raskest voksende miljproblem. Da var ogs forskningen ? srlig p mikrofibre ? mangelfull og sprikende.

Hvem skulle f ansvaret tredd ned over hodene sine? For mikroplast ble bildekk raskt avslrt som den strste synderen. I Norge viste det seg at kunstgressbaner seilet opp som en annen storsynder.

Men at syntetiske tekstiler skulle vise seg vre en stor og viktig bidragsyter til problemet gjennom hyppig vask og skalt shedding, eller flassing av mikrofibre som ikke brytes ned, tok bransjen helt p sengen.

Vrt klesforbruk sprer mikroplast

Vidar Helgesen, som i den siste tiden har vrt lite populr hos sauebnder, kan muligens n f breket seg til en mer positiv innstilling fra ull-leverandrene. Dette er det ekte havmonsteret, sa han p NRK og la til at det ikke skulle s veldig mange nyhetssaker om plast i sjmat til fr den nringen vi n setter vr lit til, er i alvorlig krise.

I siste utgave av EcoTextile News viet magasinet seks hele sider til temaet. Blant annet har Patagonia kommet med en rapport som viser at vrt klesforbruk forverrer mikroplastproblemet betraktelig. En by med 100,000 innbyggere slipper ut mellom 9 og 110 kilo mikrofibre daglig gjennom avlpsrrene, iflge denne studien. Andre studier har funnet at mens mikroplasten man finner i skalldyr i for eksempel Indonesia er fra plastavfall, er den man finner i USA i hovedsak fra mikrofibre.

Vi kan anta at norske vaskevaner likner mer p de amerikanske enn de indonesiske. Nr Patagonia studien fant at en enkelt polyester fleecejakke kan avstedkomme 250 000 mikrofibre pr vask, er det alvor.

P tide rope Ulv!

I Norge har myndighetene ogs utredet dette, og det er snakk om flere tiltak. For de syntetiske tekstilene er det filter i vaskemaskinene som anses som det mest realistiske tiltaket. Et tiltak som det vil ta revis f p plass. Filteret m frst utvikles og deretter produseres og monteres, om dette da kan gjres p gamle maskiner er et pent sprsml.

Har vi tid til vente? Iflge EcoTextile News er tilsiget av mikroplast fra tekstiler over fem ganger s hyt som fra kosmetikk. S her snakker vi ikke drper i havet. Nr man i tillegg finner at mikrofibrene inneholder bromerte flammehemmere og flere andre farlige kjemiske forbindelser, s er det p tide rope Ulv! Ulv!.

Dette kan du gjre for havdyrene

Det som skjer under havoverflaten er ofte mye vanskeligere f ye p enn det som er over, og i sjen seigpines dyrene over lang, lang tid.  Det gjelder ikke bare de store ansamlingene av plast og hvordan sjeldne hvaltyper og sjfugl sulter i hjel, men ogs skalldyr og fisk lider.

Og vi er i ferd med plastifisere matkjeden vr. Vi vet lite om hva plast som fiskemat gjr med fisk og sjmat som menneskefde, og like lite om hvordan nringskjedene i havet vil pvirkes.

S dyrs lidelse kan komme til koste oss dyrt, om vi ikke tar vare p livet i havet. Og du kan starte med deg selv.

Slutt vaske syntetiske tekstiler inntil et filter i vaskemaskinene er p plass. Eller erstatt plastklrne dine med noe som ikke trengs vaskes srlig ofte fordi det rett og slett ikke lukter. Plukk opp plastsppel der du mtte finne det, og begrens bruken av dette oljebaserte materialet mest mulig. Bde som emballasje p kroppen din og som emballasje ellers.

Debattinnlegget var frst publisert hos forskning.no